
Foto fra Wikipedia
På denne dag (31.10) ble Aleksandr Alekhin født i Moskva. Året var 1892. Dette var jo lenge før sovjet-tiden, og Alekhin ble født inn i det russiske aristokratiet.
På toppen tronet selvfølgelig tsaren. Og, etter at Alekhin hadde utviklet sine sjakkferdigheter til verdensklasse klarte han å komme på tredjeplass i en prestisjetung turnering i St. Petersburg bak Lasker og Capablanca. Dermed ble han en av de opprinnelige fem stormestere, utnevnt av tsar Nikolai II (jfr Per Ofstads foredrag i klubben forleden).
Etter revolusjonen tok Alekhin seg til vesten på 1920-tallet og ble fransk statsborger.
I 1927 tok han over VM-tronen da han (til manges overraskelse) beseiret Capablanca. Han tapte tittelen til Max Euwe i 1935, men vant den tilbake i 1937.
Mange har selvfølgelig skrevet om Alekhin og hans liv. Blant dem er Atle Grønn i sin nylig utgitte bok Sjakken eller Livet. Han skriver bl.a.:
I 1946 var verdensmesteren ensom og alkoholisert. Han drømte om å forsvare tittelen i en VM-kamp mot Mikhail Botvinnik, lokomotivet i den nye sovjetiske sjakken. Botvinnik tok en stor personlig risiko da han gikk utenom offisielle kanaler og innledet hemmelige samtaler med Alekhin om en tittelkamp.
Men så ble Alekhin funnet død på et hotellrom i Portugal. Ble han kvalt ved et uhell av et kjøttbein i maten, slik den offisielle versjonen lyder? Eller ble han drept av sovjetisk etterretning, slik familien og den kanadisk-portugisiske stormesteren Kevin Spragett hevder?
Alekhin døde altså i 1946.
Han har en berømt åpning oppkalt etter seg; Alekhins forsvar.
Det er som kjent:
1. e4, Sf6
Det finnes en rekke bøker om denne åpningen.