Noen ganger kommer fødselsdager tett, og slik er tilfelle nå. I dag er nemlig turen kommet til Aaron Nimzowitsch som ble født i latviske Riga 7. november 1886, altså for 130 år siden.

Han døde allerede i 1935, i Danmark, kun 49 år gammel. Han bodde i Danmark fra 1922 fram til 1935.

Nimzowitsch er omtalt som en av sjakkhistoriens fremste teoretikere.

Noen av Nimzowitsch idéer har blitt en del av sjakksjargongen. Dette gjelder kanskje først og fremst det såkalte nimzo-indiske forsvaret som oppstår etter trekkene 1.d4, Sf6  2.c4, e6  3.Sc3, Lb4. Idéen i denne åpningen er å ta indirekte kontroll over feltet e4, dvs uten å sette en bonde på feltet d5.

Atle Grønn omtaler Nimzowitsch som en tyskspråklig latvisk-dansk hypermodernist og som forfatter av den viktigste boka i sjakkhistorien, Mein System. Mange av ideene til danske Bent Larsen bygger på Nimzowitsch, selv om kanskje Larsen har gitt de en egen vri. Grønn beretter at den såkalte Larsens åpning (1.b3,-) karakteristisk nok også blir kalt for Nimzo-Larsen-angrepet. Poenget i åpningen er løperen som påvirker sentrum fra sin b2-posisjon.

En annen god Nimzowitsch-idé er viktigheten av å forebygge (profylakse).

Fra den meget interessante boken Schach Kalender 2016 (Edition Marco) siterer jeg direkte, både tekst og stilling. Jeg regner med at de fleste lesere av denne siden har såpass dannelse at tysken her ikke skulle være noe problem.....

Zum Abschluss seiner Schweiz-Reise, wohin man ihn als Schachlehrer und -trainer eingeladen hatte, demonstrierte Nimzowitsch sein "System" in der Praxis, als er die Schweizer Meisterschaft mit 7,5 aus 8 gewann. Die von ihm kommentierte Partie findet sich in R. Reinhardts phantastischem Buch Nimzowitsch 1928 - 1935 (408 Seiten, Edition Marco 2010). Wie kommt Schwarz hier weiter...?

Jeg liker mest å spille hurtigsjakk (samt noe lynsjakk) og for tiden er det masse fine turneringen hvor jeg hadde lyst til å være med men med familie og jobb er det ikke så enkelt. Jeg ramser en del turneringer opp her. Kanskje er det flere som har lyst til å delta i noen av disse.

NTG eye q Hurtig-GP spilles i tre grupper en gang i måneden.  Jeg deltok tre ganger der og fikk hver gang god motstand i første eller andre runde (Agdestein, Hammer, Tari). Neste turnering spilles 19. november

FSS klubbmesterskap (hurtig) spilles 8. og 15. desember. Dessverre uten meg siden jeg spiller på 15. desember her:

Europamesterskap i hurtigsjakk (15./16. des.) og lynsjakk (17./18. des.) i Tallinn. Turneringene er open for alle (FIDE-medlemmer i Europa) og påmeldingsfrist er 15. november. Deltakerlistene er her: hurtigsjakk, lynsjakk.

Det åpne NM i hurtigsjakk og lynnsjakk 6.-8. januar 2017

Mikhail Tal memorial 3.-5. mars 2017, Shirov organiserer forskjellige turneringer hvert år  i Jurmala (Latvia). Før Tal memorial spilles en GM- og en IM-turnering samt en rekke andrer turneringer (delvis for barn).
Turneringen ble flyttet til en annen bydel i Jurmala og premiepotten ble mindre. Derfor blir det nok mindre stormester en årene før. Hurtigsjakk turnering spilles i tre grupper. Deltakerlistene er her: hurtigsjakk, lynsjakk

Vinner 2015: Loek van Wely

2. plass i 2015: Sergey Karjakin

Bruk kommentarfeltet for å tilføye noen turneringer.

Ta gjerne kontakt hvis du har lyst til å delta i Tallinn (EM) eller i Jurmala.

 6. november 1948 ble Robert Hübner født i Köln. Denne tyske sjakkspilleren fyller altså 68 år i dag.

Han er vel ikke så aktiv ved brettet nå for tiden (?), men som ung var han det. Han ble IM i 1969, 21 år gammel. To år senere var GM-tittelen på plass.

I 1980 var han helt oppe på tredjeplass på verdenslista på FIDE-rankingen. Da var han 32 år gammel.

Hübner har spilt i flere kandidatturneringer for verdensmestertittelen. Den siste var i 1983. Da tapte han for Vassily Smyslov, under meget spesielle omstendigheter. Det var nemlig slik at det stod uavgjort 5 - 5 etter 10 partier. Dermed skulle det spilles ytterlige 4 partier. Men det ble ikke avgjort da heller. Nå stod det 7 - 7.

Matchen ble spilt på Kasino Velden i Østerrike. Og da valgte man å ta i bruk rulett (!) for å få avgjort matchen - en slags loddtrekning med andre ord.

Smyslov satset på rødt som sin farge, og dermed sort på Hübner.

Ruletthjulet ble satt i gang, og kulen ble entret for å la skjebnen avgjøre. Men - det kunne virke som rulettkulen nærmest protesterte på denne måten å avgjøre en kandidatmatch på. Den landet nemlig på grønn - altså null ! (Alle de andre tallene fra 1 til 36 er jo som kjent enten røde eller sorte).

Dermed måtte ruletthjulet snurres en gang til, og nå landet kulen etter noen nervepirrende runder på rødt. Dermed gikk Smyslov videre til semifinalen.

Denne måten å avgjøre slikt på ble selvsagt diskutert i etterkant. Blant annet hadde Robert Byrne et kritisk innlegg i The New York Times.

Spillestilen til Hübner har blitt karakterisert som perfeksjonistisk, og det kanskje for mye. Med andre ord, ikke akkurat Tal......

Hübner har fått en variant innen Nimzoindisk oppkalt etter seg (Hübnervarianten):

Hübner har ikke bare spilt vår form for sjakk. Han har nemlig vært regnet som den beste ikke-kinesiske utøver av den kinesiske formen for sjakk; altså spillet Xiangqi.

For øvrig, han har ikke begrenset sitt liv til kun sjakk. Han har blant annet en akademisk karriere innen egyptologi (papyrolog).

I sin nye bok SJAKKEN eller LIVET forteller Atle Grønn om Hübner og finske Heikki Westerinen. Under en sjakkturné i Norge sommeren 1972 gikk disse to herrene seg vill på en tur og havnet i et hemmelig NATO-område i Finnmark. Etter å ha blitt tauet inn av militærpolitiet begynte avhøret. Her var det nemlig mistanke om spionasje.

Først Hübner. "Hva gjør du her?" Jeg er internasjonal Grossmeister i sjakk, svarte en nervøs Hübner. Så Westerinen. Jag är internationell schackmästare, svarte finnen.

Dette så ikke lyst ut. Men på bakrommet satt en tjenestemann som kjente til sjakklivet i Finnmark. Dermed kom testspørsmålet: Har dere hørt om Kristiansen?

"Ja, Erling Kristiansen kommer fra Vardø, og faren hans er bankmann i byen" svarte Westerinen.

Dermed var det klart for løslatelse.

Grønn forteller videre at en gang klaget Westerinen til Hübner over at ingen i sjakklmiljøet kunne finsk. Språkgeniet Hübner syntes nok litt synd på sin venn og lærte seg finsk! "Det var et vanskelig språk", sa Hübner.

Kilder: Schach Kalender 2016, Wikipedia, The New York Times, Sjakken eller Livet (Atle Grønn)