HAPPINESS AND SORROW. THE DARKER SIDE OF CHESS.
- Kategori: Annet
- Skrevet av Helge Jansson
Man har diskutert opp gjennom tidene hva sjakk er for noe. Er det kunst, vitenskap, matematikk eller bare et spill? Jeg har lyst til å bringe inn enda et kontroversielt element: SJAKK ER EN SYKDOM. En langsom snikende sykdom som eter seg inn i sjelen etterhvert som man spiller. Et sterkt avhengighetsskapende narkotikum hvor det ikke finnes noen redning. Noen bilder for å illustrere: David Gilmour fra Pink Floyd synger "There is no way out of here, when you come in you're in for good". Eller Andre Bjerke: "Jeg glemmer mine plikter. Jeg forsømmer min familie. Jeg har viktige ting å gjøre. Men mine skritt styrer automatisk mot sjakksalongen." Eller som Nazareth synger på 70-tallet: "I sold my soul to the devil" (les til sjakk). Hvor mange søvnløse netter har man ikke hatt opp gjennom årene etter å ha tapt viktige sjakkpartier. For all del det har også vært store uforglemmelige øyeblikk, men det er lidelsene som dominerer. Hvor mange var det ikke som ga sine liv for sjakkgudinnen Caissa. Curt von Bardeleben, Rudolf Swiderski, Archil Ebralidze (Tigran Petrosian's første sjakktrener), Karen Grigorian, Alvis Vitolinsh og Lembit Oll for å nevne noen blant mange. De orket ikke presset og kastet seg i døden vekselvis fra broer, fjelltopper og høyhus. Ingen giftpiller for å sovne stille inn nei. Dramatisk skulle det være. For all del, jeg håper ikke jeg skremmer folk fra å spille sjakk, som jo er et vidunderlig spill, men man må være forsiktig så det ikke går for langt.
Avslutningsvis vil jeg skrive litt om Klaus Junge (1924-1945). Han var Tysklands store sjakkhåp under krigen. Desverre var han også overbevist nazist. Ikke til å undres over. Tenk deg en tenåring på 30-tallet når Tyskland var på vei framover, den grenseløse begeistringen over framskritt og vyer om en ny storhetstid godt understøttet av førerens demagogiske utlegninger. Hvem ville ikke la seg begeistre av dette? Junge ble etterhvert en av Tysklands sterkeste spillere. Han plasserte seg høyt på resultatlistene i turneringene under krigen i Munchen, Salzburg og Praha. Til slutt ble han kalt til kamp for å forsvare restene av det 3dje riket. Under forsvaret av Welle den 17.april 1945 havnet avdelingen hans i et bakhold. Junge fikk muligheten til å overgi seg, men i desperasjon ropte han "Heil Hitler", begynte å skyte mot fienden og ble skutt og drept. Bildet som følger viser Klaus Junge under turneringen i Salzburg 1942. Her spiller han svart mot daværende verdensmester Alekhine, som ikke synes på bildet. Også svenske Gøsta Stoltz og estlenderen Paul Keres deltok i turneringen. Junge lyktes å vinne over Alekhine etter 69 trekk, en av hans store triumfer på sjakkbrettet. Ja selv om du var nazist Klaus Junge så håper jeg at din sjel nå har fått hvile!







