Fra Senior-EM for lag i Radebeul/Dresden
- Kategori: Rapporter
- Skrevet av Bernt Nordby
I 2. runde, som hvit mot Joachim Ehlert fra et av de mange tyske klubblag som deltok , fikk jeg for første gang en stilling med konge, springer og løper mot ensom konge. Dette forekommer uhyre sjelden- jeg har bare sett det en eneste gang i en turnering hvor jeg har deltatt - og siden det også anses som vanskelig, er det ytterst få som tar seg bryderiet med å lære det.
Selv har jeg kunnet dette siden jeg var 13, men jeg oppdaget at å gjennomføre det i et turneringsparti med høy puls, ekstrem adrenalinproduksjon, klokke som sprinter, 50 trekks-regel og en mengde tilskuere som ikke tror man vil klare det, er noe ganske annet enn å sitte hjemme og repetere det i fred og ro!
Det tok noen ikke helt optimale trekk før jeg kom helt til hektene, men etter 77 trekk var hvit i trekket i følgende stilling;
Nå må man vite at matt bare kan fremtvinges ved et hjørnefelt av samme farge som løperen går på - altså a1 eller h8 i dette tilfelle . Teknikken er så å avskjære sorts konge slik at den ikke kan bevege seg i andre retninger enn mot et "riktig" hjørne. Så må løperen kontrollere de sorte feltene og springeren de hvite, mens kongen understøtter. Partiet fortsatte:
78. Le7 Kf7 79. Kd6 Kg6 80. Ke6 Kg7 81. Sc5 Kg6 82. Sd3 Kh5 83. Se5 Kh6 84. Lf6 Kh5 85. Kf5 Kh6 86. Kg4 Kh7 87. Kg5 Kg8 88. Le7 Kg7 89. Ld6 Kh7 90. Lf8 Kg8 91. Lh6 Kh7 92. Kh5 Kh8 93. Kg6 Kg8 94. Sg4 Kh8 95. Lg7.
Her begynte min motstander å vise oppbruddstegn. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang tidligere har bedt har bedt en motstander om å ha barmhjertighet og gjøre bare ett eneste trekk til, men han var ubønnhørlig. Så "oppgitt" og 1-0.
