Ernst Rojahns doble tårnoffer
- Kategori: Partier
- Skrevet av Helge Jansson
I dagens Aftenposten omtaler Atle Grønn partiet i OL 1956 mellom David Bronstein og Ernst Rojahn. Partiet er presentert tidligere på hjemmesiden til FSS. Bronstein ofrer en springer for angrep på sorts kongestilling og vinner i stor stil. Se forøvrig Bernts innlegg i kommentarfeltet fra i dag.
I sovjetiske kretser ble det senere spøkt med at en sovjetisk stormester hadde vunnet overbevisende mot en norgesmester etter å ha spilt uten en springer. Grønn føler behov for å gi Rojahn oppreisning og viser til et parti fra OL i 1958 hvor Rojahn vinner med hvit etter et flott dobbelt tårnoffer. Jeg har funnet partiet, og det er ikke tvil om at det er imponerende spill fra Rojahns side.
Sort ga opp etter 22. Th5! ... Jeg overlater til den enkelte å fullføre partiet til matt. God fornøyelse!
Kommentarer
Ernst Rojahn
Aage Vestøl
Per Ofstad
Knut Bøckman
Per Lindblom
Sverre Halvorsen
Sistnevnte er altså Sverre (ikke Trygve).
Trygve Halvorsen var med på det norske laget i Praha i 1931.
Partiet mellom Rojahn og Angos vakte stor oppsikt, og Rellstab presenterte det som dagens parti for et stort publikum. Det ble også vist på TV. Luwig Rellstab hørte til den tyske sjakkeliten før krigen og ble IM i 1950, den gang var IM en eksklusiv tittel. I München deltok 36 lag som ble delt opp i fire jevnsterke grupper på 9 lag. Tidligere OL resultater var grunnlaget for denne oppdelingen. Norge kom i gruppe 2 sammen med USA, Tyskland, Israel, Ungarn,England osv. Vi fikk mye bank og endte som nr.7 i gruppen. Lagene ble så satt opp i 3 grupper med 12 lag for å spille finalen. Norge kom i C gruppen og der kjempet vi om gruppeseier med Filippinene. Det var individuelle poeng som telte her, ikke lagseire. Det ble en nervepirrende siste runde. Vi slo Scotland 3-1 og dermed vant vi med et 1/2 poeng forsprang foran Filippinene. De hadde Campomanes på første bord. Han ble senere mangeårig president i FIDE.
Partiet Rojahn-Angos ble spilt i 4. runde i finalen.
Det var en viktig gruppeseier, fordi det forbedret den norske rankingen slik at det ble noe lettere å kvalifisere seg i neste olympiade.
Jeg har turneringsboken fra München 1958.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.