Gjennom flere år spilte en gjeng sjakkvenner i Fredrikstad Schakselskap regelmessig lynsjakk på søndag ettermiddag og kveld. Spillestedet gikk på omgang, og vi hadde enkel servering med kaffe og av og til noe å spise. Faste deltakere var foruten meg selv, Lars Sæther, Morten Jervan, Camillo Mordt, Odd B Johansen, avdøde Arne Nilsen, Hans Stabbetorp og Bjørn B. Johansen. Jan Ludvigsen var også innom. Det er kanskje tvilsomt om vi lærte så mye, enkelte seriøse sjakkpedagoger advarer jo mot for mye lynsjakk, men det var i alle fall underholdende og spennende.
Odd B Johansen er kanskje den i klubben som har lengst fartstid i klubben og fortsatt aktiv spiller. Jeg har lyst til å vise et parti som jeg er rimelig fornøyd med, og som jeg spilte mot Odd i klubben i klubbmesterskapet gruppe A i 2010. Jeg hadde på forhånd studert Roman Dzindzichashvili (jeg er glad jeg ikke trenger å uttale navnet) sine anbefalinger for hvit i Skotsk Gambit, og var glad for å få anledningen til å spille åpningen etter 1 e4, e5 2 Sf3, Sc6. Åpningen kom inn i en retning som passet meg bra, og jeg fikk god bruk for forberedelsene. Odd hadde stort sett vunnet de partiene vi tidligere hadde spilt, men denne gangen ble vinsten min etter et kort, men spennende parti på 25 trekk – ikke langt fra å kunne kalles en miniatyr. Ofte trår man feil allerede i åpningen, og partiet kan da bli det man kaller en miniatyr, det vil si et parti på mindre enn 20 trekk. Det er litt uklart for meg hvor Odd tro feil, men den første feilen ble vel gjort i sorts trekk nr 13. Kanskje Odd har noen kommentarer?