Det er mange nasjoner som er med og spiller i sjakk-OL i Baku. I dette partiet ser vi Batakafwa fra Kongo som gir opp allerede etter 10 trekk mot Fred Berend fra Luxembourg.

Spørsmålet er hvorfor kongoleseren spiller som han gjør i sitt tiende trekk, og hvorfor han så gir opp ?

Jeg vet ikke svaret. Kanskje skulle han på byen ?

Noen med refleksjoner over dette ?

MORPHY FRA FREDRIKSTAD

Dagens parti er hentet fra klubbmesterskapet i Fredrikstad Schakselskap 3. runde 1980. Hvitspilleren hadde en rating på beskjedne 1600 mot motstanderens 2100. I dette partiet hadde det ingen betydning. Taperen Ola Pedersen kontaktet undertegnede og uttrykte stor begeistring for motstanderens spill, at det burde inn i sjakkspalten. Vi syntes at partiet kanskje kunne ha en allmenn interesse og sendte partiet til VGs sjakkspalte, som den gang var redigert av Steinar Lindblom.

Slik uttrykte Steinar Lindblom seg i VGs sjakkspalte: "De storslagne ofre i klassisk angrepsstil forbinder man gjerne med Morphys navn. Ikke  desto mindre kan en klubbspiller i Fredrikstad godt finne perler på et sjakkbrett. Det er Odd B. Johansen (sjakkredaktør i Demokraten) som elskverdigs har gjort oss oppmerksom på partiet. De svarte brikkene føres av Ola Pedersen som er en garvet klubbspiller med en rating på 2100. Jeg har selv møtt han over brettet og vet at han er en seig motstander. Det er den bare 20 år gamle Øyvind Rognerudengen som spiller hvit. Han har beskjedne 1600 i rating, men det spiller ingen rolle her hvor han spiller i Morphys stil:"