Den første redaktør av det som i dag heter Norsk Sjakkblad var en person ved navnet Otto Grande. Det fortelles at han i 1906 sendte en forespørsel til en professor for å forhøre seg om den rette stavemåten av det som altså på norsk har blitt hetende sjakk.
Han fikk svar, og svaret startet slik:
"Det er ikkje so lett aa svara paa spursmaalet om den rette stavemåte av namnet paa det spelet De skriv um i brev av 9de d.m."
Deretter følger en utgreiing om hvordan sjakken har vandret gjennom Europa, og hva det heter på ulike andre språk.
Professor Marius Hægstad fortsetter:
"Her i landet hev dette spelet ellers vore kjent alt i vikingtidi og er ofte omtale i eldre skrifter. Det vart her kalla skak (eller skaktafl)."
Til slutt kommer professoren med en tilrådning:
"Shak (som skrivemåte) er meiningslaust, høyrar ingen stad heime; scach er som sagt tysk; og sjak eller sjakk som fell saman med norsk vanleg byuttale synast i skrift smaklaust. Schack (svensk) er ei tung blandingsform. Mi tilraad er difor skakk (eller skak)."
Kvifor det så til slutt enda upp med sjakk som skrivemåte; det veit eg sanneleg ikkje. Men, ein kan jo ikkje vita alt i denne agurktidi.
Kilde: Boka Norges Sjakkforbund gjennom 50 år 1914 - 1964
Jeg har vært så heldig å få låne denne boka av Per Ofstad. Boka er skrevet med en tydelig underfundig form for humor. Man merker det kanskje ikke med det samme, men dess mer man leser, dess tydeligere blir det.
Humor er jo til dels en smakssak, men dette er i hvert fall helt i min gate.