
staffmanagement.com
Som en del av mitt promoterings-prosjekt for sjakk gjorde jeg i går et lite "sjakk-stunt".
Jeg tok med meg et sjakksett og gikk ned på McDonald's i sentrum.
Jeg kjøpte en Filet-O-Fish (anbefales), satte meg ved et bord og stilte opp brett og brikker. Dermed så det ut som om jeg satt og studerte et eller annet sjakkproblem.
Det ga umiddelbar respons. Først fra en familie med Australsk bakgrunn (fra Sidney). Det forløp fort over i en samtale om ulike ting, og da er det jo en fordel å kjenne litt til Australia (byer, kultur, osv). Ikke så mye, men det er utrolig hvordan det letter konversasjonen.
Vel, så måtte de gå. De neste som kom da var fra Syria. Igjen en familie. Krigshandlinger er ille over alt, og slik har det også vært i Syria. Det ble fort mye prat, og igjen en klar fordel at jeg kjente noe til syrisk geografi, osv.
Av de syrere jeg har vært i kontakt med må jeg si at jeg har et veldig godt inntrykk. De er vennlige, positive og imøtekommende.
Jeg spilte med en av døtrene. Jeg hadde hvit og åpnet med 1. b4, -. Hun svarte 1..., h5
Vel, vel.....
Så en fra Kosovo. Jeg har aldri vært der, men skjønner at sjakk er stort i det landet. Man ser at folk sitter ute i parker, osv og spiller sjakk.
Så til slutt koplet det på seg en fra Norge også. Det endte med en drøfting om at "det er så mange raringer i sjakkmiljøet". Jeg svarte med følgende:
"Generelt i befolkningen er det ca 5% raringer. I en sjakk-klubb er det ca 10%".
Javel, svarte nordmannen. Da er de fleste "innafor" da !
"Ja, for all del" responderte jeg.
Dette var det som jeg oppnådde i løpet av ca en times tid før jeg gikk hjem igjen.
Uten sjakken som "brobygger" hadde jeg neppe snakket med noen av de. Da hadde jeg bare spist min Filet-O-Fish og gått hjem.
Men nå gikk jeg hjem oppmuntret, og med gode minner.