sjakk.net

Bildet over er fra et tidligere sjakk-arrangement i Fredrikstad. Det viser til venstre daværende sjakkpresident Jøran Aulin-Jansson (fra Asker) og Fredrikstad-ordfører Jon-Ivar Nygård.

Selv har jeg som kjent trukket mitt kandidatur til å bli sjakkpresident. Så dette er ikke noe privat valgkampinnlegg, men mest et sjakkrelatert nyhetsoppslag.

I dag (tirsdag 13. august) skjedde det noe merkelig. Jeg var nede i sentrum, og plutselig kommer ordfører Nygård gående, i dress og med fullt ordførerkjede.

Ettersom jeg har blitt et modigere sosialt menneske, stoppet jeg ham og hilste. Jeg spurte om han fortsatt var interessert i sjakk, og det bekreftet han at han var. Han kjente meg igjen og begynte helt uoppfordret å snakke om presidentoppslaget i Demokraten. Han hadde merket seg at jeg ønsket ordførerens støtte for mitt kandidatur.

Da spurte jeg: "Javel, får jeg det, da?"

"Ja", sa han. "Vi støtter alle som kommer med gode initiativ her i byen".

"Kan jeg skrive om dette på klubbsiden vår ? " spurte jeg.

"Ja, bare skriv !" svarte Nygård.

Det er herved gjort.

szepkepek.hu

Dette har ikke så veldig mye med sjakk å gjøre, men det kommer litt på slutten.

Nesten daglig går jeg minst én tur i Forstaden, eller Vestsiden  (er det noen som bruker dette uttrykket lenger ?). Jeg går fordi jeg ikke foreløpig har noe særlig annet å gjøre, og fordi jeg tror nok at det er sunt for meg å komme seg en del ut.

Jeg har lagt merke til at det er utrolig lett å komme i kontakt med folk her i byen dersom man vil. Muligens er det slik i andre norske byer også, men jeg er slett ikke sikker.

For hver tur får jeg nesten 3 - 5 nye "venner". Og da snakker jeg ikke om facebook-venner, men face-to-face venner. Nå begynner det å bli temmelig mange totalt. Jeg liker folk, og de liker meg. Det hender jeg dummer meg ut, men det får så være. Jeg har blitt eldre, "and I just don't care".

De som er aller lettest å komme i kontakt med er de som er ute og går med bikkja si. Og det er jo mange. Kanskje fordi jeg har hatt hund selv (har ikke det nå). Det er bare å fokusere på hundeprat, og så kommer man naturlig inn på andre ting etter hvert (ikke nødvendigis sjakk). Problemet er mer å begrense samtaletiden, enn å tenke på hva man skal snakke om.

Forøvrig assosierer jeg fritt. Forleden så jeg en mann som stod og så på en ny bil. Vel , da snakket vi om bil. Han så i utgangspunktet litt skummel ut, men han var jo vennligheten selv.

Andre ganger spør jeg om ting. Jeg later som om jeg er uvitende, og folk svarer som bare det. De fleste elsker å bli spurt, dersom de kan hjelpe.

Å gjøre oppmerksom på ting er også en nyttig "teknikk". "Se der, oj...")

Politiske temaer er absolutt "in" i disse dager. Det er det vel egentlig alltid.

Jeg skal ikke gjøre dette for langt. Forleden dag hjalp jeg en familie med noen ting. De var helt ukjente for meg. Det viste seg at de var fra Polen.

Jeg har aldri vært i Polen. Så spurte jeg om dersom jeg skulle reise til bare ett sted i Polen, hvor da ? Svaret var Krakow, "en fantastisk by". Vel, vi får se.

Da tar vi litt sjakk på slutten. Man hører av og til om polsk åpning, og også om polsk forsvar. (Jeg vet ikke hvem som bestemmer disse navnene på åpninger og forsvar).

Så, er det noen som vet bedre enn meg? Hva er polsk åpning i sjakk, og hva er polsk forsvar i sjakk ?

kaiserin-elisabeth.de

I dag var jeg i Fredrikstad sentrum og traff tilfeldigvis på Jon Åge Ellefsen. Vi pratet, og så endte det opp med at vi ble enige om å spille noen partier Café-sjakk.

Utestedet vi gikk til hadde (selvfølgelig) brett og brikker, og dermed bar det i gang.

Det ble 3 partier. De 2 første endte remis (i beste Thorbjørn-stil). Det var jeg faktisk temmelig fornøyd med !

I det tredje partiet ble jeg overspilt av Jon Åge. Han kjørte "offerspill" så det sang. Og det var nemlig akkurat det som skjedde, det holdt virkelig så det sang.

Så pratet vi videre - om livet, uten å røpe detaljer.

En god café-sjakk opplevelse.

Etter at avisa Demokraten hadde sitt oppslag om mitt president-kandidatur (i forlengelsen av Fredriksstad Blad sitt tilsvarende for 3 uker siden) har sjakk blitt en "snakkis" i byen.

Det er veldig mange interesserte, og veldig mange pussige meninger. Jeg velger å ikke argumentere for mye i mot; heller stimulere den videre interessen.

Her er oppslaget:

Hvem: Thorbjørn Skaug (66)
Hva: Psykologspesialist
Aktuell: Ønsker å bli sjakkpresident

Du har selv lansert ditt kandidatur til å bli sjakkpresident i Norges Sjakkforbund. Hvorfor ønsker du å ta på deg dette vervet?

– Fenomenet sjakk er interessant, og det å være president er jo uten tvil prestisjefylt. Det liker jeg. Jeg har vært interessert i sjakk hele mitt voksne liv.

Hva sier kolleger, familie, venner og medlemmer i sjakklubben om ditt initiativ? Slår janteloven til?

– Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger. Noen er avventende, noen er «kritiske» og mener at jeg bare er ute på en «egotripp». Da svarer jeg at skal man bli president, så må man nettopp være det – kjøre en egotripp.

Janteloven? Vel, en av mine venner pleier å si at mennesket er en «avansert morderape» – således blir det noen «du skal ikke tro at du er noe».

Hvor lenge har du spilt sjakk og hvor ofte blir du «sjakkmatt»?

– Jeg har spilt sjakk aktivt siden jeg var 25 år. Men jeg skulle ønske jeg hadde lært spillet tidligere.

I Dagbladet skrev Fredrik Wandrup om boka «Sjakkspillets mysterier» følgende: «Sjakk er kort sagt umåtelig fascinerende og kan brukes som et speil på virkeligheten». Hva mener han med det?

– Det er så mange sider ved sjakk som kan overføres til livet generelt (sjakkmetaforer). For eksempel trekk som ikke kan rettes opp igjen (har man flyttet en bonde fram, da kan den ikke gå tilbake). Så har vi fenomenet «patt» som er en låst situasjon som ingen kommer ut av, og selvfølgelig har man alt dette med strategi og taktikk. Det gjelder jo livet generelt. Livet er på mange måter «et spill».

 Er de fleste klar over at sjakk er et krigsspill?

– Det varierer hvor godt kjent dette er. Men for all del; det er absolutt et krigsspill. Selv liker jeg imidlertid å spille remis (uavgjort) som den fredens mann jeg er. Det irriterer mange.

Brikkene i sjakk har ulike betegnelser på ulike språk. Selv foretrekker jeg det engelske og rojalistiske som knight, bishop osv.

Hvorfor skal interesserte melde seg inn i Fredrikstad Schakselskap når de heller kan sitte hjemme i sofaen og spille sjakk på nettet?

– Bli med i en sjakklubb på grunn av det sosiale er min oppfordring. Flere kommer også bare innom for å se på, noe som også er helt greit. I sjakklubben har vi det hyggelig og ikke minst prater vi sammen. Terskelen for å oppsøke en sjakklubb er ikke så stor som mange tror.

Er sjakkinteressen stor i Fredrikstad? Etter hva vi har hørt bruker du litt utradisjonelle metoder for å vekke interessen for sjakkspillet?

– Sjakkinteressen er stor og trengs ikke å skapes. Det som trengs er å få fanget den opp. Jeg har tatt med meg brett og brikker på utesteder i byen. Da blir det nysgjerrige blikk når jeg har satt det opp, og flere vil spille.

 Hva er dine neste planer på veien til å bli Norges nye sjakkpresident?

– Jeg kommer til å holde temaet oppe, besøke andre norske klubber og drive valgkamp. Det er viktig å være lydhør for hva klubbene sier. Kanskje jeg også kommer til å jobbe med å få ordførerens støtte.

Hvilken bok har betydd mest for deg? Bortsett fra din egen bok om spilleavhengighet.

– Bibelen. Den er en underlig greie fra A til Å, men med sammenheng. Sjakken, som jo er et «guddommelig spill» er også noe mystisk fra A til Å.

Hva gjør deg lykkelig?

– Gode samtaler.

Hvem var din barndomshelt?

– Zorro.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Min tendens til latskap og å utsette ting (prokrastinasjon).

Hva gjør du når du skeier ut?

– Sigar og whisky.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det unngår jeg helt. Blir fort misbrukt av litt for radikale krefter. Jeg var nylig over lengre tid i Hongkong, da lå jeg veldig lavt.

Er det noe du angrer på?

– Jeg har sagt en del som jeg ikke skulle ha sagt, men vanskelig å ta tilbake (jf. bondetrekk i sjakk). Noen ganger må man bare innse at gjort er gjort.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– For all del. Jeg ønsker overhodet ikke å bli stående fast i heisen.