I 9. runde har jeg svart mot min kollega Bjørn Erik Belstad. Partiet som Odd offentliggjorde på nettsidene for en tid siden, viste at Bjørn Erik kan spille forrykende angrepssjakk. Jeg er spendt på hva som venter, vil Bjørn Erik by på skarpt spill?  Jeg har hatt vansker med sort når jeg møter framstøtvarianten i Fransk, men finner denne gangen en annen fortsettelse som fungerer bedre. (Sg8-e7-g6) I midtspillet vinner jeg en bonde og senere en til. Partiet burde være vunnet for sort, men kvelden blir lang og etterhvert er det liten tid igjen. Med bare noen minutter igjen på klokka tilbyr jeg remis som Bjørn Erik aksepterer.

I et utsatt parti (8. runde) spiller jeg hvit mot min gamle venn Lars. Jeg har kjent Lars siden 1980 tallet. Første gang jeg traff Lars var i forbindelse med at klubben arrangerte en simultansjakkoppvisning på Nygaardsplassen med Simen Agdestein. Lars var formann i klubben og som vanlig opptatt av å rekruttere medlemmer. Etter dette ble jeg og mine to sønner, som den gang gikk i barneskolen, medlemmer. I årene som fulgte samarbeidet Lars og jeg om en rekke barneturneringer, blant annet flere Halvorsens minneturneringer som hadde en flott vandrepokal i sølv som premie.

Vinneren fikk sitt navn gravert inn på pokalen, men måtte vinne tre år på rad for å få pokalen til odel og ei. Hvor den havnet til slutt vet jeg ikke, men begge mine sønner har sine navner på pokalen. Driften ble blant annet finansiert av utallige bøttelotterier på ulike steder i Fredrikstad. Jeg og Lars hadde mye moro sammen i denne tiden. I partiet svarer Lars med Siciliansk på min 1.e4 og jeg prøver ut Alapin i et forsøk på å få partiet inn på litt ukjente veier. Lars spiller aktivt og får utviklingsforsprang i åpningen og kommer best ut. I midtspillet får jeg tilbake initiativet, men partiet ødelegges dessverre av at Lars bukker en offiser i det 26. trekket og gir opp.