I denne stillingen var det altså sort i trekket, og problemet er hva han bør spille for å oppnå hvilket resultat?

Sort har , som man enkelt kan konstatere, en bonde for lite, men han har en viss kompensasjon ved tårnpress i a-, b- og og e-linjen. Om det er tilstrekkelig komp for bonden er vel litt tvilsomt. Hvit står nok altså en smule bedre,så sort bør først og fremst konsentrere seg om å holde balansen.

Jeg syntes ikke det var helt enkelt å finne på noe voldsom lovende, så jeg tok tilflukt i det som ofte er en god idé i slike tilfeller: Jeg forsøkte å finne ut hvilken av offiserene som er dårligst plassert og hvortil den istedet  burde dirigeres. Det er temmelig lett å konstatere at hesten ( som de sier på TV ) på c7 er nokså arbeidsledig - den ville stått mye bedre på e5. Siden jeg ikke fant noen alvorlige taktiske muligheter for hvit, flyttet jeg springeren og partiet fortsatte:

Ganske udramatisk har sort forbedret sin stilling vesentlig, og har formodentlig nå full utligning tiltross for minusbonden. At hvit kort etter bukket en kvalitet og faktisk tapte partiet er neppe spesielt interessant, så det lar vi stå hen...

 Det kan bemerkes at såvel Rybka som Komodo har 25. -  Sb5 som førstevalg. Og etter 25. -  Sb5 26. Sb5 Tb5 skal vel sort klare seg  -  " alle tårnsluttspill er remis " heter det jo litt spøkefullt. Men det er ikke en stilling man gjerne sitter og forsvarer; det er oppoverbakke hele veien . Så jeg valgte altså å beholde springeren med utsikt til litt aktivitet. Dessuten, om 25. -  Sb5 nå skulle være det objektivt beste trekket, så er det ikke alltid at det beste trekket er det fornuftigste trekket!

Hilsen Bernt

I morgen kommer "Finn planen VI". Følg med!

theflagshop.co.uk

Dette er skrevet kun et par timer før Englands avgjørende kamp i kveld, mot Colombia. Så da er spørsmålet: "Is football coming home this time?" Yes, I think so.

Jeg kan selvfølgelig ta fullstendig feil.

I mellomtiden kan vi se på et "engelsk" parti.

pixshark.com

Det er 17. juni, og på denne dagen ble Tigran Petrosjan født i 1929. Det skjedde i Tbilisi i Georgia - den gang en del av Sovjetunionen. Foreldrene var imidlertid armenere.

Tigran ble ingen gammel mann. Han døde i Moskva i 1984, kun 55 år gammel.

I 1963 ble han verdensmester i sjakk. Da beseiret han Mikhail Botvinnik. Tigran beholdt tittelen fram til 1969. Da var det Boris Spasskij som tok over tronen.

Petrosjan fikk kallenavnet "Jern-Tigran" på grunn av sin nærmest ugjennomtrengelige defensive spillestil. Det var sikkerhet som ble prioritert framfor alt. Men for all del, når "festningen" var på plass, så kunne han også angripe. Ellers hadde han jo aldri blitt verdensmester.

Det er rørende å lese om livet hans. Tigran ble foreldreløs under andre verdenskrig, og han endte opp med å måtte feie gater for å tjene til livets opphold. Det var tøft for ham, for han var ikke direkte fysisk sterk. På den tiden begynte han også å utvikle betydelige hørselsproblemer.

Vi tar med et berømt parti fra Petrosjans side. Han spiller mot Ludek Pachman i Bled, i 1961. Det er en såkalt lukket sicilianer. I løpet av kun 21 trekk blir stormester Pachman feid av brettet med et dronningoffer, og så et stille trekk; det siste ("a real problem move" - Fischer), og matt er deretter uungåelig.

sjakk.net

På bildet over ser vi Terje U. Engebretsen til venstre. Det er fra et tidligere parti i klubben. (Det er ikke spesielt kaldt i lokalet, selv om man kan få inntrykk av det...)

I kveld vant han sikkert over Harald P. Stette i et utsatt parti i "storgruppa". Han styrer dermed høyst sannsylig mot gruppeseier nå som kun ett parti gjenstår.

Partiet kan bivånes her: