BBC Wildlife

Jeg har i mitt liv vært en god del i Malaysia, og jeg kjenner således en del til malayisk (indonesisk) språk.

Orang betyr på malayisk person (eller menneske). Utan (fra hutan) står for skog, eller jungel.

Så - en orangutang er et "menneske fra jungelen".

Det er egentlig en svært så god betegnelse når man først tenker over det.

De er temmelig selskapelige skapninger bare man tør å ta kontakt med dem, og du kan godt bli omfavnet.

Orangutangen kom inn i sjakkhistorien i forbindelse med en turnering i New York i 1924. Det var en fridag fra spillingen, og sjakkbohemen Tartakower tok en tur til dyreparken, i Bronx Zoo. Der kom han i kontakt med en orangutang ved navnet Susan.

Og - Susan så ut til å skjønne hva slags person (orang) hun hadde foran seg. Hun begynte å gestikulere. Og Tartakower tok tipset. Han skjønte at han i neste parti burde flytte springerbonden to skritt frem.

Altså 1. b2 - b4.

Dermed var navnet på åpningen på plass: Orangutang

I utgangspunktet har jo hvit 20 ulike trekk å velge mellom (16 bondetrekk og 4 springertrekk). Sjekker man databaser finner man at åpningen 1. b4,- er den niende mest vanlige. Selvsagt milevis etter e4, d4, c4, Sf3 osv. Med andre ord, et svært så sjeldent åpningstrekk.

Men såvidt jeg forstår, med mine svært begrensede sjakkkunnskaper, fullt ut spillbart.

Uansett, det er i hvertfall ganske underholdende å drive med slike "apestreker".