Jeg har kommet i vane med å analysere og kommentere egne partier, mest for min egen skyld, men om noen kan ha glede av dette, desto bedre. Partiet mot Hans ble et kampparti som jeg opplevde som krevende, men morsomt. Det var med blandede følelser jeg kjørte hjem sent på kvelden. Jeg ergret meg fordi jeg følte at jeg antagelig hadde hatt vinst i partiet, men gledet meg allikevel over at jeg ikke hadde tapt, og så fram til å gå gjennom partiet på et senere tidspunkt.
Som vanlig spiller jeg 1.e4, og Hans svarer ikke overraskende med Skandinavisk forsvar. Jeg velger et litt uvanlig system, venter med Sc3 til c4 er spilt og får en ikke liten fordel i åpningen. Hans spiller nølende og venter lenge med å rokere. Jeg prøver å åpne stillingen, og finner et godt trekk som Hans har vanskeligheter med å finne et godt svar på. I midtspillet finner jeg imidlertid ikke de rette trekkene, og Hans får gode sjanser fordi mitt framskutte tårn blir isolert fra sin makker, og han står på et tidspunkt muligens best. Men spillet snur seg, og jeg får et farlig angrep på kongen langs sisteraden som burde ha ført til matt. Den sedvanlige trettheten etter 4 timers spill, en klokke som tikker mot 0 og trykket fra gribbene som har samlet seg rundt bordet, gjør at tankene går i sirkler, og jeg tilbyr remis som Hans aksepterer.
Bernt Nordby har sendt en hyggelig og velskrevet kommentar til partiet, en tekst som han stiller til disposjon for hjemmesiden. Jeg takker Bernt for at han tok seg tid.
Hei!
Jeg var borte og tittet på ditt parti et par ganger, men ellers hadde jeg hendene fulle med Sigmund... Jeg har spilt igjennom partiet i rimelig tempo, hvilket jeg alltid gjør med de lokale partiene - det kan være ting å merke seg!
Ideen med å unnlate Sc3 for å beholde muligheten c4, er arkivert til mulig senere bruk. Interessant at Hans gjorde akkurat de samme trekkene som han vanligvis gjør i skandinavisk - vanetenkning kan være litt skummelt i sjakk også.
Jeg hadde aldri spilt 8. Lf4, men fulgt regelen (Laskers?) om å utvikle springerne før løperne - altså 8. Sc3. Så kan kanskje 8. Ld6 besvares med 9. Lg5 eller muligvis sogar 9. c5. Den siste ser litt syk ut, men er faktisk ofte brukt i stillinger med denne bondestillingen. Partiet Gausel - Lømo er ett av mange prima eksempler. Det finnes en håndfull partier av Nordby også...
- Sf8 ser sært ut og 13. d5 er vel veldig sterkt, selv om jeg personlig ville hatt litt problemer med det, nettopp pga. muligheten c5. Vanetenkning, ja...
- dc6 må være gærnt - jeg hadde trolig spilt 14. d6 øyeblikkelig og så brukt de neste 20 minuttene til å prøve å finne ut hvordan jeg skulle følge opp. 14. d6 Ld8 15. Tac1, kanskje?
Etter rundt 15, 20 trekk er vel det meste av fordelen forduftet, som du selv later til å mene.
Taktikkeriene deretter overlates vel best til en av våre metalliske venner, skulle jeg tro!
Ikke spesielt befordrende for natteseøvnen den bortkastede gevinsten på slutten, men egentlig er det jo bare en av de mange muligheter man overser i løpet av et parti. Noen av dem kommer tidlig i partiet, andre sent! Og for øvrig er jeg enig med Per i at når alle tenkehjulene står bom stille, så er det bare én fornuftig ting å gjøre. Tilby remis. Uansett stilling!
Hvis du ønsker å bruke dette til noe skriftlig, så for all del!
Bernt
Her er partiet Gausel - Lømo som Bernt viser til. Hvit gjør trekket c5 i trekk 16.
Kanskje Bernt kan si noe generelt om dette partiet og hvordan trekket 16.c5 har betydning for utfallet av partiet. Overflatisk sett ser det ut til at sort kan få en bonde, men da frigjøres diagonalen a1-h8 for hvits sortfeltsløper mot en svekket kongestilling, og det er muligens årsaken til at Markus ikke tar bonden.
